Äventyrsgruvan i Tuna-Hastberg 23.-25. november

En helg i Tuna Hastberg, Sverige.

Fredagskveld kommer den ene etter den andre dykkeren opp til skolen hvor vi skal sove. Det fylles opp rundt bordet i fellesrommet og de av oss som har vært her før forteller gjerne om tidligere opplevelser fra Eventyrsgruvan.  Vi har bare vært sammen noen få timer, men skravla går i ett og alle storkoser seg. Denne gangen er vi 16 stk fra OFDS. To av de er på PADI Cavern Kurs med Monica Taanevig og 6 stk på IANTD Intro to Cave med Heidemarie Nordahl som instruktør.

Aventyrsgruvan er ikke som alle andre gruver.

Når du kommer frem ser du et hull i bakken og en antydning til trapp ned i det mørke. Heisen med utstyret begynner å bevege seg nedover og dere er klare til å begynne ferden 80 meter ned. Hjelmen tas på, hodelykten skrus på, hånden tar et godt grep rundt rekkverket og neste stopp er 386 trappetrinn nedenfor.

For oss med høydeskrekk er det en liten utfordring å komme seg ned og opp.. Men det ser ikke ut som om de andre har noen nevneverdige problemer… Det ser jaggu med ut som de koser seg. Stopper for å tar bilder smiler og ler… og jeg – jeg tviholder meg i rekkverket og håper på det beste… Ned kommer jeg meg iallfall, så det skal det ikke stå på det.

Morroa starter

Vel nede lemper vi utstyret over på traller og triller det bort til dykkeplassen, og det er her moroa begynner! Vi rigger utstyret oppe på riggeområdet før vi sender det ferdig rigget ned på «brygga». Her blir det stående helt til vi er ferdig dykket på søndag. Flaskene blir fylt der nede —>

Mellom dykkene er det mulig å varme seg i «Varmestuen». Koselig og VELDIG sosialt. Her spiller det ingen rolle om du er norsk, svensk, finsk, nederlansk eller polsk for praten går i ett uansett

Jeg skal ha PADI Cavern kurs denne helgen. Elevene Rene og Aureliusz er spente på hva de har i vente, og det er jeg også. Jeg vet at begge to er flinke dykkere i åpent vann, men ingen vet hvordan vi reagerer første gang vi svømmer inn i en gruve eller en grotte så dette blir spennende!

Here we go!

Etter litt utstyrsproblemer er vi i gang. Vi hopper i vann, tar en utstyrsjekk for å sjekka at alt er som det skal på utstyret og en boblesjekk for å sjekke at ingen har lekkasjer. Alt går etter planen svømmer nedover til en 4-5 meter og tar en S-Drill (tom for luft øvelse). Til å være første gang gikk det veldig bra, så vi begynner på turen inn på vårt første gruvedykk. Ser på svømmesparkene og svømmeteknikken at de er spente, tror jeg skimter et lite smil fra en av gutta i det vi fester REM’en vår på linen å så svømmer vi inn i mørket.

En REM er noe vi fester på linen vi følger for å markere at linen vår og for videre innover å markere hvilken vei som er ut i tilfelle det skulle bli forvirring på tilbakeveien. Vi har tre forskjellige type linemerkinger som du ser avbildet av her. De øverste er REM’en som nevnes her. Den runde kalles Cookie og den andre er ei linepil

Vi tar det sakte og rolig, og jeg ser at gutta slapper mer og mer av og ser at de er veldig OBS på hvor linen er, de lyser rundt seg for å få med seg mest mulig og jeg er ganske overbevist om at dette liker de, vi snur og svømmer ut igjen. Vi har ennå litt tid igjen før vi må opp, så vi tar en liten svipptur innom Cavern sone nr 2.

Oppe fra dykket er det to stk som smiler veldig når de rigger av seg utstyret. Etter en pause i varmerommet, får i oss litt mat, tatt litt briefinger, gått gjennom hva som var bra og hva som kan bli bedre, er det på tide med dykk nr 2. Gutta smiler og er mer en klare for nye 40 minutter i 4 graders vann.

Gratulerer!!

Alt i alt hadde vi 4 fine dykk her. Gutta samarbeider kjempe bra sammen, og knota den ene litt var den andre der klar til å hjelpe om det skulle være behov for det. De ble bare bedre og bedre på å sende hverandre lyssignaler og S-Drillen ble bare bedre å bedre. En STOR forskjell på dykk 1 og dykk 4. Super stolt av dere!!

Jeg kan med uten tvil gratulere Rene Van Veen og Aureliusz Robert Karweta som PADI Cavern Divers

Håper dere får mange fine Cavern dykk i fremtiden

Stor Grotteklem fra meg til dere

– Skrevet av Monica Taanevig